Hvis du trenger å få lastet ned og oppdatert grafikkort- eller videokortdrivere på datamaskinen din, så kan du gjøre det helt automatisk med DriverFinder.
Et grafikkort eller videokort er den maskinvarekomponenten som er ansvarlig for å gjenskape grafikk, bilder og video på en datamaskinskjerm, som for eksempel en monitor, flatskjerm eller en prosjektor. Grafikkort er også kjent som grafikkakseleratorkort, display adapter og videokort – alt avhengig av hvilket språk og i hvilken sammenheng man snakker om det.
Grafikkortet er faktisk et utvidelseskort som er koblet til hovedkortet for å oppnå en avansert grafisk ytelse. På hovedkort i dag sitter det normalt en innebygd grafisk behandlingsenhet, Graphic Processing Unit (GPU), som er brukbar og koster mindre for alminnelige datamaskinbrukere som ikke har avanserte grafiske krav, og kanskje ikke spiller de nyeste 3D-spillene.
Det første grafikkortet ble lansert av IBM i 1981. Dette kortet fikk navnet Monochrome Display Adapter (MDA). MDA-videokortet ga deg kun en farge og støttet ikke egentlig grafikk, men linjer med tekst. Ett skjermbilde var da på 25 linjer med maksimalt 80 tegn på hver linje. Hvert tegn besto av et rutenett på 9×14 piksler, men kun 7×11 kunne utnyttes. Resten ble mellomrom mellom bokstavene og linjene. Dette kortet hadde en hukommelse på 4 KB, og kunne kun gjengi bokstaver og tegn. Faktisk grafikk, taklet kortet ikke! Etterhvert, i årene mellom 1981 og 1987, ble det introdusert videokort i en mengde forskjellige standarder. Noen av de mest populære var «Color Graphics Adapter» (CGA), «Enhanced Graphics Adapter» (EGA) og «Multi-Color Graphics Adapter» (MCGA). Alle disse kortene støttet skjermbilder for tekst og tegn med 80×25 tegn, og med mer hukommelse kom muligheten for egendefinert grafikk og programmerbare tegn (forskjellige fonter).
Skjermstøtten for grafisk modus varierte for hvert kort – CGA støttet 640×200 punkter med 16 farger og hadde 16 KB hukommelse, EGA støtter 640×350 punkter med 16 farger og har 256 kb hukommelse og MCGA støttet 320×200 punkter i hele 256 farger. Video Graphics Adapter (VGA) med spesifikasjonene 720×400 punkter, 640×480 Graphic Mode, 256 farger og 256 KB hukommelse ble lansert i 1987 og ble for det meste akseptert av brukere på alle nivå og med forskjellige preferanser når det gjelder IT.
Dette fikk selskaper som S3, Cirrus Logic og ATI til at forbedre VGA ved å øke bildeoppløsningen og antall farger som ble støttet. Dette var starten på Super VGA (SVGA-standarden). Dette grafikkortet støttet 1024×768 punkter med hele 256 farger og inkluderte 2MB videohukommelse. Utviklingen av videokortet nådde sitt høydepunkt i 1995, da fabrikanter som Creative, Matrox, S3 og ATI lanserte 2D- og 3D-grafikkort til brukere. Alle disse kortene var baserte på SVGA-standarden, hvor 2D og 3D egenskaper var innebygd. Siden den gang har veldig få kikket bakover og lengtet etter de gamle, og etter dagens standard, særdeles utdaterte videokortene.
I 1997 lanserte 3dfx Voodoo Graphic Chip, som inneholdt adskillige 3D grafiske effekter. NVIDIA kontrollerte markedet for grafikkort fra 1999 til 2002, med dets GeForce-familie av videokort. I dette tidsrommet beveget grafikkortenes videohukommelseskapasitet seg fra 32 MB i GeForce til 128 MB i GeForce 4. NVIDIAs markedsposisjon som markedsleder ble utfordret av ATI i 2006, da de kom med sin Radeon-serie.
Et videokort bruker den informasjonen, som blir sendt til kortet ved bruk av driverprogramvare som er installert i operativsystemet (f.eks. Windows) og beslutter så, hvordan det skal bruke dets grafiske elementer på skjermen for å bringe frem bildet i best mulig kvalitet og hastighet. Det er fire grunnleggende komponenter i et grafikkort som brukes for å vise et bilde på monitoren.
– En hovedkortforbindelse: Hovedkortet gir data og strøm til grafikkortet. Mange hovedkort i dag har integrert grafikkort, men disse er av vesentlig lavere kvalitet enn de utvidelseskortene man kan kjøpe.
– En prosessor: Den informasjonen som blir sendt til grafikkortet kommer fra CPU-en. Et videokort inneholder en grafisk prosessor (GPU), som kan utføre kompliserte matematiske og geometriske kalkulasjoner, noe som kreves for å lage et bilde.
– Hukommelse: Når GPU-en bearbeider informasjon og frembringer bildet, lagrer den (tidsbegrenset) informasjonen i RAM (altså i hukommelsen). Den lagrede informasjonen inneholder data om hvert bildegrafiske element, farge og plassering. RAM er forbundet med en Digital-to- Analog Converter (DAC), som omdanner bildet til analoge signaler, som brukes av monitoren til å vise bildet.
– En monitortilkobling: Grafikkortet er tilkoblet monitoren ved datamaskinen din, og hit blir det endelige bildet sendt.
Noen av de ledende fabrikantene av grafikkort er NVIDIA, ATI Technologies, 3Dlabs, Matrox Graphics, SiS Inc., ABIT Ltd., Aopen, ASUSTek, GainWard (CardExpert), LeadTek Research, MCI Inc., PNY Technologies og Sapphire Technologies.
Valg av grafikkort avhenger av dine krav med hensyn til grafikk. For brukere som bruker en datamaskin til enkle oppgaver som surfing på nettet og tekstbehandling, er den innebygde grafiske komponenten på hovedkortet mer enn nok. Når det dreier seg om brukere som utfører mye arbeid med 3D-grafikk eller om som er entusiastiske med hensyn til datamaskinspill, vil et skjermkort i høy kvalitet være det beste.
